Uncharted 3, interaktivt filmeventyr

I går kveld rundet jeg Uncharted 3, etter drøye ni intense timer med spilling. Og jeg må berømme Naughty Dog med et meget godt håndverk!

Historien er så spennende, og spillet er så intenst og bra at samboeren min ble sittende å se på den første kvelden jeg spilte, mens hun kvelden etter foreslo uten mas fra meg at jeg kunne spille igjen. Og ikke for det, samboeren min er mer tålmodig enn de fleste når det gjelder spilling, men at hun foreslår at jeg spiller mens hun ser på tilhører sjeldenhetenes rekker. Så vi satt plutselig en lang lørdag, og en litt kortere søndag og spilte igjennom Uncharted 3.

Underveis ble det vel også sagt at det er som å se en veldig spennende film. Og det er nettopp det Uncharted er for meg. En veldig spennende eventyrfilm, med alt som hører til. Det er en drivende historie, både morsom og spennende. Den har et variert persongalleri, det eneste som skuffet meg litt var badguyen i spillet. Litt skuffende i forhold til resten av gjengen…

Uncharted er en spillserie jeg anbefaler alle å få med seg, det er forrykende bra både i kvalitet og som underholdning. Alle tre spillene har skyhøy kvalitet, og historiene er meget bra. Personlig er jeg litt i tvil i forhold til alle spekulasjoner om en filmatisering av serien, da jeg ikke er sikker på om det blir like bra når interaktiviteten er borte. Litt av moroa er jo at man føler seg som en del av historien, du er Nathan Drake. Og hvem vil ikke være en kjekk eventyrlysten mann, uten frykt for noenting, med klatre-, slåss-, og skyteegenskaper ingen kan måle seg med? Å leve eventyret sammen med spillet er så definitivt en del av den gode opplevelsen.

Men uansett hvor bra Uncharted var, så var det en tanke som vokste i meg ettersom jeg spilte spillet. Og det var om dette egentlig er et spill i det hele tatt? Har det egentlig noe å si hvem som sitter bak spakene og styrer Nathan? Spillet er så lineært, det er aldri en konsekvens av feilsteg, aldri langt tilbake når man dør eller bommer på et hopp. Hele spillet er laget slik at hvem som helst greier det, helt uten utfordring. Jeg tror ikke Naughty Dog vil at du skal sitte fast, eller slite nevneverdig noe sted. For da dør vel litt av legenden til Nathan Drake? Den uovervinnelige, ustoppelige fryktløsheten hans. Intellektet hans. Drømmen om å være han.

For det er vel ingen som drømmer om å være en som konstant stanger hodet i veggen på et puslespill han ikke skjønner? Eller som får juling på boks hver gang han møter noen som er litt sterkere? Vi trenger mestringsfølelsen, vi klør etter den, og Naughy Dog forer oss med den så ofte og mye de kan.

Jeg skulle ønske at de til neste Uncharted tør å utfordre spillerene litt mer. Gi oss en utfordring, la oss ta en større del i selve spillingen. La ikke bare en mengde slemminger og skytenivåer være utfordringen. La oss utforske, finne veier videre og løse gåter. La det være vanskelig, gi oss mer frihet. Uncharted er lineært til det ekstreme, og jeg håper de tør å gjøre noe nytt ved å gi spillerne frihet til neste runde. De har vist at de mestrer denne type spill, de greier lineært, de greier å underholde med spektakulære settinger og interaktive brett. (f.eks. cruiseshipbrettet)

Gi oss et spill å spille, der vi betyr noe, og der handling har effekt. Gi meg en god miks av action og underholdning fra Uncharted, og den rendyrkede spillingen fra Dark Souls, så er jeg fornøyd.

Ikke kravstor i det hele tatt, med andre ord…

 
ToppBlogg - toppliste for bloggere