Gjesteskribent

Da har jeg debutert som gjesteskribent, på teknologibloggen Magnussen Beta, drevet av mannen bak forumet bareblogg.no. Jeg anbefaler alle å sjekke ut begge sidene, samt innlegget mitt her:

Fem Spillanbefalinger – PS3

Torsdagstipset

The Beast Within: A Gabriel Knight Mystery

Blikkfanget som fikk meg til å kjøpe spillet

Dronningen av pek og klikkspill, Jane Jensen, stod bak dette geniale spillet som ble lansert i 1995. Dette var en tid da LucasArts og Sierra knivet om eventyrspillernes gunst, og var to av de virkelig store spillstudioene. Spillet er nummer to i en serie av tre, der Gabriel Knight: Sins of our Fathers var første spill, og  Gabriel Knight 3: Blood of the Sacred, Blood of the Damned foreløpig er siste spill. Et siste spill i serien var planlagt, men det er lenge siden man har hørt nytt på den fronten.

The Beast Within ble laget utelukkende som en interaktiv film, der all handling i spillet blir vist ved hjelp av korte videosnutter. Her er det ingen animasjon, ingen motion-capture. Her er det ordentlig skuespillere som gjør alt. Det var fantastisk å se dette i 1995, og spillet kom på hele 6 CD’er

Historien i spillet foregår ca. 1 år etter forgjengeren, og vi følger Gabriel der han flytter til Schloss Ritter, familiens slott i Rittersberg, Tyskland. Her blir han kontaktet av den lokale befolkning, som kjenner til Ritter-familiens roller som Schattenjäger (skyggejegere). En ung pike har blitt myrdet, og alt peker mot at en varulv står bak. De oppfordrer Gabriel til å undersøke, og vi er i gang med moroa. Underveis i spillet besøker vi steder som blant annet de mørke bayerske skoger, München og det fantastiske slottet til Kong Ludwig II, Neuschwanstein.

En av de to store grunnene til at dette spillet er så fantastisk er historien. Jane Jensen sin fortellerteknikk og historie kan sammenlignes med hvordan Dan Brown skriver sine bøker idag, der hun syr sammen myter, historier og steder fra virkeligheten med overnaturlige og mystiske elementer.

Ikke HD-kvalitet kanskje, men fortsatt underholdende!

Hovedpersonene har både styrker og svakheter, og er langt fra noen stereotyper. Skuespillet, da spesielt av Dean Erickson som Gabriel, og Joanne Takahashi som Grace Nakamura, er bra.

Den andre grunnen til at dette spillet er så bra, er musikken i spillet. Atmosfæren den skaper sammen med historien og miljøene du befinner deg  i er uten sidestykke for meg. Jeg kan enda få gåsehud når jeg hører musikken fra spillet, og jeg husker hvordan musikken var når du besøkte Neuschwanstein. Det er Robert Holmes som har skrevet musikken til trilogien, og han har gjort en fabelaktig jobb. Han er forresten gift med Jane Jensen.

Godt gammelt spill

Spillet er for tiden tilgjengelig på Good Old Games, til en veldig billig penge.

Her er det ikke noe å lure på, løp og kjøp og gi dette flotte spillet en sjanse.

G

Faste innslag

Jeg har hatt en flott påske med mye fantastisk vær, og lite spilling. Noen ganger er det faktisk bedre å være ute i sola, og ute av sofaen. Ja, jeg sa sol. Den som skinner så lyst på dagtid…

I disse påskedagene har jeg fått et par ideer til faste innslag jeg skal ha på nettsiden.

Torsdagstipset

Hver torsdag skal jeg komme med et torsdagstips. Her skal jeg anbefale et spill som det er verdt å bruke både penger og helgen som kommer på. Her kan det komme alt fra nye titler, til gode gamle klassikere. Jeg har allerede en liten liste klar med spill jeg vet kommer på torsdagstipset, og jeg gleder meg til å dele denne med dere!

Fem minutt

Etter alle spillene jeg har spilt, skal jeg gi en kort oppsumering av hvem jeg tror spillene passer til, hvorfor du burde kjøpe, eller hvorfor ikke. Men jeg skal gjøre alt på under 100 . Kort, konsist og rett på sak er hovedtanken her.

Tennis er moro!

Jeg spiller forresten Top Spin 4 om dagen, ved siden av Portal 2,  og tennis er faktisk overraskende moro… Mer om dette ved en senere anledning.

G

Portal 2 – førsteinntrykk

Samarbeid er tingen

Jeg spilte ikke Portal. JA jeg vet det, man kan vel knapt kalle seg en gamer om man ikke har spilt det. Spillet, som er knappe tre timer langt, fikk fort en massiv fanskare. Det, i tillegg til at Valve er kjent for å lage store titler, gjør at forventningene til Portal 2 var skyhøye.

Og skal man dømme etter anmeldelsene som har kommet så langt, så har de truffet blink atter en gang. Det er stort sett bare skryt å se, og poengene ligger helt i toppsjiktet.

Jeg har såvidt begynt på min kamp mot GLaDOS, og jeg er så langt veldig imponert. Dialogen i spillet er fantastisk, og det er en flott humor hele veien. Gåtene er varierte og utfordrende så langt, men aldri uten logikk og en ganske tydelig løsning, når lyset først går opp for meg.

Nå skal det også legges til at jeg er kjempefan av gåteløsning generellt, så dette spillet er jo rett opp min gate.

Nå bærer det av sted, påsken skal nytes med godt vær, og gode spill!

G

Dragon Age II

Jeg har i det siste brukt mye av spilletiden min på Dragon Age II, det siste spillet på stammen til Bioware. Og igjen leverer de så til de grader et kvalitetsspill.
Historien er god, som i alt Bioware gjør. Kampene er intense og actionfylte, humoren er på plass og grafikk og lyd er fantastisk.

Noe dårlig er det også, de har forenklet og strømlinjeformet litt vel mye etter min smak, men det er vel slik litt av normen for spilldesign er om dagen. Det samme ble gjort med Mass Effect 2, kontra forgjengeren. Spillene er mer dynamiske, og ikke fullt så komplekse som tidligere. Men dette trenger ikke nødvendigvis å være en negativ trend, og jeg forstår jo at spillselskapene ved å gjøre det slik treffer et enda større publikum. Spillerne drives videre i ett annet tempo, det er mindre dødtid i spillene og det skjer mer under hele handlingen.

Jeg håper bare at forenklingen ikke fortsetter, og man fortsetter å “fordumme” spillerne slik at man tilslutt ikke har egne valg å ta, egne veier og varianter å spille på. Noe av det jeg synes er aller best med spill som Dragon Age og Mass Effect, er hvor stor innvirkning klassevalg har på spillbarheten og opplevelsen. Jeg har spilt alle tre klassene, og flere varianter av de i begge spillene. Alt er velbalansert og moro, selv om det alltid er noen favoritter som dukker opp. I DA2 spiller er min soleklare favoritt en variant av krigerklassen, som gjør masse skade mot alt rundt seg selv. I Mass Effect, både 1 og 2, er det helt klart Vanguard som skinner for meg. Variasjon og valg er noe jeg så definitivt håper utviklerne lar oss få beholde i spill som dette!

Og kudos til Bioware, som nok en gang leverer kvalitet av det ypperste. De har en imponerende rekke med spill nå, og er uten tvil en av mine favorittselskap i denne bransjen!

G

[showmyads]

Tanker rundt Gullstikka

Ikveld går vårt lille lands årlige prisutdeling for spillbransjen av stabelen, Gullstikka. Veldig moro å se at det har blitt et så stort arrangement, og veldig synd at jeg ikke har mulighet til å være der. Steinar Sagen alene gjør jo kvelden til en sikker vinner.

Jeg tror Red Dead Redemption vinner årets spill, med Mass Effect 2 som er klar outsider. To fantastiske spill, RDR er vel et av de mest gjennomførte spillene jeg har spilt. Prærien kjennes ekte ut, ser fantastisk ut, lyden og musikken i spillet er fabelaktig og historien er veldig bra. I tillegg kjennes cowboylivet akkurat så lite hyggelig og glamorøst ut som det skal.

Mass Effect 2 er et gigantisk spill, der skyting og en utrolig fascinerende verden blandes sammen til et veldig bra spill. Uansett hvem av de to som vinner, så er det fortjent.

Mitt største håp, ønske og drøm for Gullstikka er uansett at Limbo får all den krediten og skryten det fortjener. De danske utviklerne skapte en juvel av et spill, så annerledes og nytt at jeg veldig sjelden har hatt en like intens og god spillopplevelse. At et spill i sort/hvitt, med minimalt lyd, ingen forteller, ingen bakgrunnshistorie gjør så stort inntrykk på en hel verden av spillkritikere, sier vel kanskje sitt. ALLE må prøve dette spillet!

Håper alle som er der får en flott kveld, vi sees foråpentligvis til neste år!

G

Marvel Ultimate Alliance 2

Jeg har hatt dette spillet liggende urørt i spillskuffen i nesten 1 år. Tok det fram forrige uke, og begynte å spille sammen med junior på 7 år. Og hipp hurra, vi fikk dilla begge to.

Spillet spilles omtrent som en dungeoncrawler hack’n’slash, der du styrer en superhelt, og har med deg tre andre, som du til enhver tid kan styre etter behov og ønske. Du har spesialangrep, og to av heltene kan gå sammen i såkalte “fusionattacks” der de gjør enorm skade på fiendene dine. Sammen med junior var dette et utrolig morsomt spill, og selv etter at han hoppet i køya spilte jeg videre på høyeste vanskelighetsgrad, der du styrer oppgradering av heltene og noen andre funksjoner låser seg opp.

Det eneste som er tragisk med alt dette er at spillet har støvet ned helt uten grunn. Jeg får jo nesten dårlig samvittighet for at det har ligget i bunnen av den store skuffen, og aldri fått den kjærlighet og oppmerksomhet det fortjener.

Nå skal skuffen snus, spill som ikke har blitt spilt skal prøves, og kanskje jeg er heldig og finner enda en uslipt diamant som fortjener sliping, pussing og en plass på peishylla.

G

30 år, rosablogger og gamer… Tidlig midtlivskrise?

Neida, slapp av.

Jeg har ingen krise, jeg bare liker å spille. Jeg har spilt lenger enn jeg ønsker å huske. Jeg har minner fra gamle museumsrelikvier som Amiga, Commondore og Atari. Min gode, gamle trofaste Atari, med Top Gun. Det var spill det. Nesten så det bringer frem en tåre i øyekroken…

Nok mimring, dette skal ikke være en tårevåt blogg om at alt var bedre i gamle dager. Jeg skal skrive om spill, hva jeg liker, ikke liker, hater og elsker. Spill med junior på 7 år, spill med kompiser, kjøpetips og tanker om bransjen. Jeg kan ikke love at andre ting ikke dukker opp på bloggen, kanskje jeg til og med skriver litt om min veldig nye hobby, superhelttegneserier.

Følg med videre, kanskje jeg ender opp med noen nyttige ord innimellom alt våset.

G

 
ToppBlogg - toppliste for bloggere