Dark Souls, deilig tortur

For fem dager siden kom spillet som så langt, etter drøye 10 timer spilling, uten tvil er årets spill for meg. Dark Souls heter det, og det er et spill så frustrerende vanskelig, at jeg endelig har forstått og opplevd hva det vil si å ha et elsk/hat forhold til noe.Det er japanske From Software som har laget spillet. Tidligere har de laget Demon’s Souls, den sprituelle forgjenger til Dark Souls. Demon’s Souls ble av mange sagt å være et av de aller vanskeligste spillene til PS3, og har nærmest fått en kultstatus hos sine fans. Derfor var forventningene store til Dark Souls, og den siste tiden opp mot lansering har hypen rundt spillet nesten tatt av.

Og kritikerne rundt omkring lovpriser spillet. Og mange av disse skriver og forteller om ganske like opplevelser.

Det er vanskelig… Sykt vanskelig! Det er frustrerende. Det er utilgivelig. Dette er for drøyt.

Men, det er fantastisk. Dark Souls gir en mestringsfølelse av en annen verden. Det suger spillerne inn i en verden så tøff, så suggerende og så unik at spillet lovprises overalt. Også av meg.

På min hovedkarakter, en Pyromancer jeg har brukt drøye 10 timer på, har jeg dødd flere ganger enn jeg orker å telle. Jeg begynte å notere, tenkte det var gøy å holde en liten statistikk på antall dødsfall per time eller noe sånt. Jeg stoppet på 32. Etter tre timer spilling. Og merkelig nok så digger jeg det. Og jeg hater det. Det er lenge siden jeg har slengt fra meg en kontroll i “lett” frustrasjon. Det har skjedd adskillig ganger under Dark Souls.

Dette er nok ikke et spill for alle. Du trenger en viss tålmodighet, og enda mer stahet. Men du for en deilig følelse det er å ta en av de mange bossene. Årets spill så langt, og jeg mistenker at det blir der også når året er omme.

 
ToppBlogg - toppliste for bloggere